Barokk - Musikk

Når Barokk-perioden kom ble det mer vanlig å legge akkorder på melodier. Dette finner vi f.eks i Johan Sebastian Bach sin ”Schafe können sicher weiden”. Hør melodien her.

Musikkarten Barokken fra barokktiden får to nye uttrykk:

”Concerto” som kan bety konsert. Her spiller strykere en slags duell mellom hverandre. Dette foregår mellom flere forskjellige instrumenter.

”Concerto grosso” bruker komponisten forskjellen mellom solistene og orkesteret for å få variasjon og en helhet i musikken.

En annen musikkstil som kommer veldig frem i barokken er Opera. Det var både englesk, italiensk og fransk opera. Dette var ikke så utbredt i Tyskland, der det var mer vanlig med kirkemusikalsk musikk.

Musikk i barokken er kjent for å være tung, og den går ofte i moll-skalaer. Musikken varierer veldig mellom svakt og sterkt, noe som skaper en dynamikk i stykkene.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Så er vi i gang med bloggen igjen, og i dag skal vi fortelle om Petter Dass og den meste kjente salmen han har skrevet; Herre Gud, ditt dyre navn og ære. For å høre salmen, klikk her. Dette er fra Sverige i 2005 sunget av Sissel Kyrkjebø. For å lese teksten kan du klikke her.

Salmen er en meget kjent salme fra Barokk-perioden (1600-tallet). Selve salmen ble skrevet i 1698.

Salmen sitt opprinnelige navn er "Helliget vorde ditt navn" som er andre linje i gamle Fader Vår (La ditt navn holdes hellig - Fader Vår i dag). Dette

Vi kan se at salmen er fra barokken grunnet overdrivelse og kontraster i teksten. Dette er et veldig typisk trekk for denne tiden. "Gud er Gud om alle land lå døde" er en overdrivelse. Alle land lå ikke døde, men bildet viser at Gud er sterk og hersker over verden.

Salmen er bygd opp ved hjelp av rim- og rytmemønster. Språket i salmen er ikke så typisk barokk som mange andre litterærirske verk fra den tiden. Her er språket litt enklere og lettere.

Denne salmen er jo noen år gammel, og akkurat som Bibelen har det blitt noen forandringer. Melodien flest kjenner til i dag er ikke lik den originale som Petter Dass skrev.

Kilder:

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm

Ambassadørene

Ambassadørene (1533) er et maleri malt i renessansen av Hans Holbein. Vi ser det er et bilde fra renessansen grunnet alle virkemidlene i bildet.

Himmelglobusen viser til Kopernikus’ heliosentriske system ved at det er sola som er i sentrum.

Klærne viser motsetningene i renessanse-tiden. Han ene bruker asketisk drakt som lærere brukte. Han andre bruker en mer verdslig-aristokratisk frakt som ble brukt litt høyere opp i systemet.

Globusen på den nederste hyllen viser at de ble med på fler oppdagelsesferder. Dette viser også det persiske teppet som tilsier at de ble fascinert av produkter de fant under reisene.

Musikkinstrumentene sier oss at musikk var under utvikling, og at dette var en viktig kunstart i renessansen.

Passer, kvadrat og lignende gir oss et innblikk i at naturvitenskapen kom mer frem, og at dette hjalp dem med å finne nye resultater.

Bøkene på nederste hylle er representert ved en salmebok og en aritmetikkbok. Salmeboken kan vise at det var veldig vanelig med salmer i denne perioden. Aritmetikkboken knyttes til trykkekunsten.

Hodeskallen viser at døden er det eneste sikre i livet. Hodeskallen er vanskelig å se, i og med at det er en dradd versjon av en hodeskalle.

Kilder:

Tekst: www.lokus.no

Bilde: vgskole.net

Om kunsten å samtale - Michel De Montaigne

Om kunsten å samtale er eit essay som er skrevet av franskmannen Michel De Montaigne. Michel De Montaigne er fødd i 1533 og regnast som å være grunnleggaren av essay -sjangeren. For å lese meir om Michel De Montaigne kan du trykke her.

Sjølve teksten ”om kunsten å samtale” har ein handling om at det er viktig å høyre på dei andre argumenta utan å ”angripe tilbake. Det han meiner er at det er viktig å sjå ein sak frå fleire sakar. Det å kunne føre ein samtale er ein heilt fantastisk eigeskap, som ein kan bruke til noko fornuftig.

Ein kan sjå at det er eit essay fordi den er skrevet i eg-form, der forfattaren sjølv forklarer kva han meinar. Den drar også inn andres meiningar i løpet av teksten. Men det at forfattaren drar inn eige opplevingar gjer ein god heiling i det vi lesar.