Ludvig Holberg

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og er en kjent forfatter. Han har skrevet blant annet ”Peder Paars”, ”Jeppe på Bjerget”, ”Den Stundløse” og selvfølgelig ”Niels Klims reise til den underjordiske verden”. Holberg ble mest kjent for sitt teaterarbeid. Han skrev en såkalt ”Poetisk Raptus”. Det vil si at han skrev hele 25 stykker på 3 år.

Kilder:

http://home.online.no/~trondce/holberg/

Grip Teksten – vg2

Sammendrag av Niels Klims reise til underjordiske verden

Niels Klims reise til underjordiske verden handler om at Neils Klims, som nettopp har returnert til Bergen etter endt utdannelse som naturvitenskapsmann, oppdager en hule. I et uhell faller han gjennom et hull, og kommer til den underjordiske verdenen, planeten Nazar. Her kommet han til et samfunn er der alle menneskelignende vesener er trær. I denne verdenen er menn og kvinner likestilt. Når Niels kommer med et forslag om at kvinner ikke skal delta i samfunnet, blir han sendt til Firmamentet. Han blir senere keiser, men mister makten grunnet oppførselen.

Kilder:

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=145687

http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Klims_reise_til_den_underjordiske_verden

Johan Herman Wessel

Johan Wessel var en kjent norsk forfatter som ble født i 1745 i Akershus. Han gikk latinskolen i Oslo, og da han var ferdig med studiene reiste han til København for å studere videre på universitet der.

I 1772 var Wessel med og grunnla Det Norske Selskab (En klubb for utenlandske studenter). Det var danske studenter som var medlemmer av det norske selskap. Klubben bestod kun av menn, og de holdt til på madam Juels kafé i Sværtegade. Møtene bestod av taler, sang, diskusjoner og alkoholinntaket var høyt.

Johan Wessel er kjent for sine mange dikt og komedier. Noen av disse er ”Kjærlighet uten strømper”, ”Herremanden” og ”Smeden og Bageren”.

Smeden og bageren er et dikt som handler om en smed som drikker full og slår en mann i hodet så han dør. Han blir stilt for retten, men i og med at de kun har en smed i byen, henretter de en av de to bakerne i byen. Av dette diktet kommer ordtaket ”å rette baker for smed”. Det betyr at en uskyldig mann blir straffet for en annen manns handlinger. Måten Johan Wessel skriver på gjør hele diktet komisk ved at han bruker ironi, og bildene som følger med gir deg et bilde på hvordan hele handlingen gikk til. Måten han fremstiller rettsapparatet på er at han sier at det er ikke så farlig hvem som blir straffet, bare noen blir det.

http://snl.no/Johan_Herman_Wessel

http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Wessel_om.htm

Muse

Gruppen, som består av vokalist, gitarist og pianist Matthew Bellamy, bassist Chris Wolstenholme og Dominic Howard på trommer spiller mest progressiv og alternativ rock. Matthew er kjent for sine herlige riff og variasjoner i sangene. Sangene, som er i hovedsak skrevet av Matthew, handler mye om kjærlighet, politikk og om det finnes noe mer mellom himmel og jord. Bandet ble stiftet i 1994, og i 1999 gav de ut sitt første album ”Showbiz”.

I tillegg til Showbiz har Muse gitt ut 4 andre studioalbum: Origin of Symmetry, Absolution, Black holes and revelations og Resistance. De har også gitt ut to livealbum: Hallabaloo og H.A.A.R.P. De mest kjente sangene er Knights of Cydonia, Starlight, Unintended, Supermassive black hole og Uprising for å nevne noen. Du kan høre alle sangene til Muse på hjemmesiden.

Bandet er verdenskjent for sine gjennomførte og utrolig livekonserter. Jeg har selv vært på en av dem, sammen med Caroline, Rikke, Silje og Vilde, og det må ha vært en av de største opplevelsene i mitt liv. De startet med singelen ”Uprising” fra det nyeste albumet ”Resistance”. Det var helt fantastisk, og du kan se introen og sangen her! På bildet står vi og venter før oppvarmingsbandet "The Horrors" skulle begynne. Bildet over er fra konserten.

Lengre nede på siden kan du se Muse fremføre sangen ”MK Ultra” fra turneen sin. Den er fra konserten i Tyskland.

Muse har fått mange kåringer for deres utrolige liveopptredener. Dagen etter de spilte i Norge ble de kåret til ”Best act in the world” på Q Awards.

Kilder:

http://muse.mu/

http://no.wikipedia.org/wiki/Muse_(band)

Filmen fikk jeg på mail fra www.muse.mu

bildet fra konserten er også hentet fra www.muse.mu

Barokk - Musikk

Når Barokk-perioden kom ble det mer vanlig å legge akkorder på melodier. Dette finner vi f.eks i Johan Sebastian Bach sin ”Schafe können sicher weiden”. Hør melodien her.

Musikkarten Barokken fra barokktiden får to nye uttrykk:

”Concerto” som kan bety konsert. Her spiller strykere en slags duell mellom hverandre. Dette foregår mellom flere forskjellige instrumenter.

”Concerto grosso” bruker komponisten forskjellen mellom solistene og orkesteret for å få variasjon og en helhet i musikken.

En annen musikkstil som kommer veldig frem i barokken er Opera. Det var både englesk, italiensk og fransk opera. Dette var ikke så utbredt i Tyskland, der det var mer vanlig med kirkemusikalsk musikk.

Musikk i barokken er kjent for å være tung, og den går ofte i moll-skalaer. Musikken varierer veldig mellom svakt og sterkt, noe som skaper en dynamikk i stykkene.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Så er vi i gang med bloggen igjen, og i dag skal vi fortelle om Petter Dass og den meste kjente salmen han har skrevet; Herre Gud, ditt dyre navn og ære. For å høre salmen, klikk her. Dette er fra Sverige i 2005 sunget av Sissel Kyrkjebø. For å lese teksten kan du klikke her.

Salmen er en meget kjent salme fra Barokk-perioden (1600-tallet). Selve salmen ble skrevet i 1698.

Salmen sitt opprinnelige navn er "Helliget vorde ditt navn" som er andre linje i gamle Fader Vår (La ditt navn holdes hellig - Fader Vår i dag). Dette

Vi kan se at salmen er fra barokken grunnet overdrivelse og kontraster i teksten. Dette er et veldig typisk trekk for denne tiden. "Gud er Gud om alle land lå døde" er en overdrivelse. Alle land lå ikke døde, men bildet viser at Gud er sterk og hersker over verden.

Salmen er bygd opp ved hjelp av rim- og rytmemønster. Språket i salmen er ikke så typisk barokk som mange andre litterærirske verk fra den tiden. Her er språket litt enklere og lettere.

Denne salmen er jo noen år gammel, og akkurat som Bibelen har det blitt noen forandringer. Melodien flest kjenner til i dag er ikke lik den originale som Petter Dass skrev.

Kilder:

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm

Ambassadørene

Ambassadørene (1533) er et maleri malt i renessansen av Hans Holbein. Vi ser det er et bilde fra renessansen grunnet alle virkemidlene i bildet.

Himmelglobusen viser til Kopernikus’ heliosentriske system ved at det er sola som er i sentrum.

Klærne viser motsetningene i renessanse-tiden. Han ene bruker asketisk drakt som lærere brukte. Han andre bruker en mer verdslig-aristokratisk frakt som ble brukt litt høyere opp i systemet.

Globusen på den nederste hyllen viser at de ble med på fler oppdagelsesferder. Dette viser også det persiske teppet som tilsier at de ble fascinert av produkter de fant under reisene.

Musikkinstrumentene sier oss at musikk var under utvikling, og at dette var en viktig kunstart i renessansen.

Passer, kvadrat og lignende gir oss et innblikk i at naturvitenskapen kom mer frem, og at dette hjalp dem med å finne nye resultater.

Bøkene på nederste hylle er representert ved en salmebok og en aritmetikkbok. Salmeboken kan vise at det var veldig vanelig med salmer i denne perioden. Aritmetikkboken knyttes til trykkekunsten.

Hodeskallen viser at døden er det eneste sikre i livet. Hodeskallen er vanskelig å se, i og med at det er en dradd versjon av en hodeskalle.

Kilder:

Tekst: www.lokus.no

Bilde: vgskole.net

Om kunsten å samtale - Michel De Montaigne

Om kunsten å samtale er eit essay som er skrevet av franskmannen Michel De Montaigne. Michel De Montaigne er fødd i 1533 og regnast som å være grunnleggaren av essay -sjangeren. For å lese meir om Michel De Montaigne kan du trykke her.

Sjølve teksten ”om kunsten å samtale” har ein handling om at det er viktig å høyre på dei andre argumenta utan å ”angripe tilbake. Det han meiner er at det er viktig å sjå ein sak frå fleire sakar. Det å kunne føre ein samtale er ein heilt fantastisk eigeskap, som ein kan bruke til noko fornuftig.

Ein kan sjå at det er eit essay fordi den er skrevet i eg-form, der forfattaren sjølv forklarer kva han meinar. Den drar også inn andres meiningar i løpet av teksten. Men det at forfattaren drar inn eige opplevingar gjer ein god heiling i det vi lesar.